ISO 8655 fastslår at pipettespissen er en integrert del av pipetten ved bruk, og valg av pipettespiss vil derfor innvirke på kalibreringen, men også på bruk. En kalibrering skal også utføres med minst ett bytte av spiss på hvert kalibrerte volum.

Det er viktig å være klar over at ulike spisstyper bidrar ulikt til pipettens nøyaktighet ved bruk. De fleste pipetteprodusenter vil derfor oppgi at nøyaktighet forutsetter bruk av anbefalte spisser. Et kalibreringssertifikat for pipetten gjelder derfor også spissen som er spesifisert i sertifikatet. Som hovedregel brukes produsentens anbefalte spisser. Brukes f.eks pipetten vanligvis med universalspisser vil dette kunne gi en usikkerhet som ikke gjenspeiles i kalibreringssertifikatet.

Dersom kunden ønsker å kalibrere med egne spisser må disse vedlegges, med tilstrekkelig informasjon og antall til gjennomføring. Til en kalibrering på en regulerbar pipette brukes det minst 12 pipettespisser. For stempelpipetter (type D) må spisser vedlegges.

Med pipetter menes vanligvis stempeldrevne volumetriske instrumenter (POVA; Piston Operated Volumetric Apparatus). Disse kategoriseres som type A (Air interface), som er de mest brukte laboratoriepipettene med luftrom. Type D (Direct displacement) har stempel som har direkte kontakt med væske, og ingen luftrom D1 og D2 er pipetter der spissene enten er utskiftbare eller fastmonterte.

Justerbare pipetter skal alltid kalibreres på nominelt (største) volum, 50% og 10% eller minste angitte bruksvolum.

Pipetter som brukes mye og til aggressive væsker slites fort ut og kan tære på pakninger og materialer, samt tørke ut pipettenes smørefett. Det viktigste vedlikeholdet ligger derfor i konsekvent skånsom bruk. Slites tuppen på pipetten, f.eks ved bytte av spisser, vil lekkasje kunne oppstå over tid, og pipetten ødelegges. Bytte av slitte pakninger og smøring kan forlenge levetiden på en pipette, men nøyaktigheten svekkes over tid.

I dag produseres de fleste pipetter som forbruksvarer, og bare i liten grad tilbys det reservedeler fra produsenten. Disse er som regel kostbare og det lønner seg sjelden å reparere en pipette med defekter. Hold pipettene rene og bruk bare pipetter til anbefalte operasjoner/væsker, eller med filterspisser. Pipetter skal tåle regelmessig dekontaminering, f.eks ved autoklavering. Dette er nødvendig for å sikre at ikke prøver krysskontamineres.

En pipette som mottas til kalibrering vil først kalibreres slik den er ved mottak (As Found). Dersom det er nødvendig å utføre vedlikehold, rengjøring, smøring, justering vil dette dokumenteres sammen med resultatene (As Left). En pipette som ikke lar seg justere innenfor toleransekravene til ISO 8655 vil vurderes som defekt.

Når en kalibrering er utført vil resultatene av gjentatte målinger danne grunnlag for om pipetten er i samsvar med toleransekravene. Gjennomsnittet av de målte volumene definerer pipettens systematiske feil, og spredningen av enkeltmålingene angir pipettens tilfeldige feil. Overskrides toleransekravene til systematisk eller tilfeldig feil vil kalibreringen vurderes med enkel aksept/forkast som «failed» etter ISO 8655 toleransen.

Måleusikkerheten for pipetten bestemmes, men tas ikke med i samsvarsvurderingen. Målusikkerheten rapporteres med dekningsfaktor 2, og denne påvirkes av pipettens tilfeldige feil, men også av miljøforholdene ved kalibreringen der særlig væsketemperatur er av betydning. I tillegg kan forskjeller i lufttrykk medføre variasjoner i målinger avhengig av tid og sted.

Pipettene kan påvirkes av hendelser under transport. Det er viktig at pipettene transporteres på en måte som ikke skader mekanikken. Støtsikker og støtdempende emballasje er viktig, særlig dersom de skal sendes i post. Pipettene er i tillegg mest beskyttet dersom sempelet er stilt på minste volum under transporten.

Før pipettene leveres til kalibrering må de dekontamineres, og en erklæring om dekontaminering må vedlegges. Ved mottak på laboratoriet vil pipettene oppbevares under kontrollerte betingelser som kreves for akkreditert kalibrering.

For å være et ISO 17025-akkreditert kalibreringslaboratorium må man kunne kontrollere og overvåke miljøforholdene der kalibreringen foregår, samt sikre sporbarhet for kalibreringsmiljøet til etablerte målestandarder for enheter (SI systemet). Den metrologiske sporbarheten dokumenteres i kalibreringssertifikatet. I tillegg har laboratoriet sitt kalibreringssystem beregning av målekapabilitet i kalibreringer (CMC) som sikrer korrekt angivelse av måleusikkerhet.

Kalibreringer utført etter ISO 8655 krever et stabilt miljø, men også at kalibreringen utføres etter et fast system med hensiktsmessig antall måledata. For å sikre hensiktsmessig metrologisk sporbarhet skal i tillegg kalibreringen være basert på et statisitk gyldig datagrunnlag der både antall målepunkter og tilhørende referansemålinger ligger til grunn.

Bare en kalibrering utført etter ISO 8655 av et ISO 17025 akkreditert kalibreringslaboratorium kan sikre full metrologisk sporbarhet.